Holth & Winge har nylig publisert en utredning de har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Utredningen tar for seg eldre ulovlige tiltak i strandsonen. Temaet berører kommunenes plikt til å følge opp ulovlige forhold etter plan- og bygningsloven – som i utgangspunktet er forholdsvis grei, men retter særlig oppmerksomhet mot forhold som ligger tilbake i tid, og peker på de særskilte spørsmål som kan oppstå i den forbindelse.
For å legge til rette for en forsvarlig og rettslig fundert vurdering, inneholder utredningen en grundig gjennomgang av utviklingen i strandsoneregelverket. Denne historiske oversikten vil forhåpentligvis kunne bidra til å klargjøre hvilke bestemmelser som har vært gjeldende til ulike tider, og dermed gi kommunene et bedre grunnlag for å vurdere mulighetene for oppfølging i saker som gjelder eldre ulovligheter.
Kommunens plikt til ulovlighetsoppfølging og forholdsmessighetsvurderingen
Kommunen plikter etter pbl. § 32-1 å følge opp ulovlige forhold. Det avgjørende er om forholdet fortsatt er ulovlig etter gjeldende rett. Dette har vært bevisst lovgiverpolitikk for å hindre at tid alene skal legitimere ulovlig bruk. I rapporten uttales det at ulovlighetsoppfølgingen i seg selv sjelden vil være uforholdsmessige, men det må foretas en konkret vurdering der tidsforløpet kan påvirke vurderingen.
Ingen foreldelsesfrist
Ulovlige tiltak foreldes ikke automatisk – i motsetning til straff eller overtredelsesgebyr.
Konklusjon
Utredningen slår fast at det rettslig sett er fullt mulig – og i mange tilfeller pliktig – for kommunene å følge opp eldre ulovlige tiltak. Det er imidlertid avgjørende at vurderingene gjøres på korrekt faktagrunnlag, i lys av historisk gjeldende rett, og at kommunen tar høyde for de særlige rettslige og praktiske utfordringene som gjelder for gamle saker.
For spesielt interesserte kan hele utredningen leses her:
Oppfølging av eldre ulovligheter i strandsonen – Holth & Winge